fredag 27. desember 2013

På senteret *

Som jeg tenker på deg i kveld, Wergeland, for jeg gikk gatelangs under grantrærne med hodet fullt av oljetanker sjenert av månen.

I sulten utmattelse på bildesenteret gikk jeg inn i neonmarkedet og drømte om dine enderim! Fersken svakt belyst! Masseshopping! Rekker av ektemenn! Hustruer som avokadoer, tomater krabbet! Og du, Jensemann, hva gjorde du i melonland? Jeg så deg, Wergeland, barneløs ensom grinete, rote rundt i kjøttdisken stjålne blikk på betjentene. Du ble overhørt da du spurte hvem som tok livet av svinekotelettene, en banans konsekvens, hvor er engelen min?

Vandrende mellom utsøkt hermetikk etter deg og overvåket av mistenksomhetens kamera. Vi spaserte langs de åpne passasjene sammen og smakte på artisjokkene de frosne lekkerbisknene slik det falt seg. Og aldri nådde vi kassadama.

Hvor skal vi, Wergeland? Dørene stenger snart. Hvilken vei peker ditt selv?

* Fritt ettter Allen Ginsberg, " Supermarket in California"

torsdag 28. mars 2013

Bei Dao: uten tittel


han åpner det tredje øyet
stjernen over hodet
den varme strømmen mellom øst og vest
har skapt en portal
motorveien bryter gjennom solnedgangen
to fjelltopper har mast kamelen
og presset skjelletet ned
i de dypeste kullagene

han sitter i den trange kahytten under vannet
støtt som en steinballast
fiskestimene omkring han glitrer og glimter
friheten dette gylne kistelokket
henger høyt over fengselet
bak kjempesteinen står folk i kø
for å komme inn i keiserens hukommelse

ordenes eksil er begynt

[fra Bei Dao, Når frosten kommer -- digte, Viborg, Danmark: Samleren, 1991. Overs. T. Fjeld.]

mandag 11. mars 2013

Fra Sulteleir ved Jaslo


Skriv det. Skriv. Vanlig blekk
På vanlig papir: De fikk ikke mat,
Alle døde av sult. "Alle. Hvor mange?
Det er en stor eng. Hvor mye gress
Til hver av dem?" Skriv: Jeg vet ikke.
Historien teller sine skjelletter i runde tall.
Ett tusen og en forblir ett tusen,
Som om den ene aldri fantes:
Et forestilt embryo, en tom vugge,
En ulest ABC,
Luft som ler, gråter, vokser,
Tomhet som røper ned trappa til hagen,
Ingens plass i køen.

Wislawa Szymborska (1923-2012)