Familien Mathisen -- fotografisk

Fant et bilde av søsknene Mathisen -- i kjent stil med hyggelig bevertning. Fra venstre: Odd, Randi -- mormor --, Rolf og Rino. Hvem som tok bildet vites ikke. Det er fint å tenke på at de fire søsknene kom sammen som venner de siste årene.

Hallén-gårdens dialektikk

Den litt pittoreske bydelen Grünerløkka er i stadig endring. Sjokoladefabrikken omskapes til millionleiligheter. Fabrikkområdet Vulkan ved Akerselva blir et tidsriktig kjøpesenter, omkranset av utsesteder for den unge, urbane sosiale entrepenøren, de kreatives tumleplass. Og i toppetasjene flere leiligheter for de nyrike. Også andre aspekter ved denne bydelen, den første på Østkanten når du krysser Akerselva, får en oppgradering. Det legges nytt avløpsanlegg, nye trikkeskinner og nå skal fontenene igjen utstyres med rennende vann.

I fjor sommer la bydelsadministrasjonen nytt dekke på gangstiene i Sofienbergparken, slik at det nå er lettere tilgjengelig for rullestolsbrukere. I Birkelunden er det stadige markedsdager og konserter med korps og kor. Og på Olaf Ryes plass -- der utleieprisene for noen kvadratmeter uteservering er litt høyere enn ellers på Løkka -- går utelivsbransjen på høygir. Her er det kafèer, konsertsteder, barer og restauranter. Og langs Thorvald Meyers gate finner du særegne butikker, frisører og spisesteder.

Men en adresse står fortsatt uten virksomhet, på tross av en oppsiktsvekkende og særegen fasade. Denne adressen, på hjørnet Thorvald Meyers gate og Sofienberggata går under navnet Hallén-gården, etter en konfeksjonsbutikk som bar gårdeierens navn fra begynnelsen av 1930-tallet, men som nå har vært lukket i en årrekke etter et eierskifte for omlag ti år siden. Inngangspartiet, et art deco-inspirert stykke arkitektur, former en sirkel et lite stykke ut på fortauet. Innenfor dørene er den en særpreget, brei trapp utsmykket med veggmalerier som leder opp i andre etasje. Balkongen i andre etasje er innbygget i fint utsmykket glass. I tredje etasjer er det i dag leiligheter.

Mangelen på forretningsvirksomhet i første etasje har gitt ulike grupperinger et sted å henge opp plakater for sine arrangementer: konserter, kokekurs, meditasjonsseminarer, etc. Så populært har dette gatehjørnet blitt som oppslagssted at Hallén-gården, ifølge en bekjent som også er utøvende kunstner, er mer å betrakte som en stadig skiftende skulptur av aktuelle oppslag. For han har dette stedet en egenverdi slik det brukes i dag. Vi burde hilse slike møtepunkter velkommen, synes han å mene.

Likevel synes de fleste å mene at det burde være en form for virksomhet i gården. En større kleskjede skal ha vært interessert å ta over lokalene, men gårdeieren skal ha vært motstander av planene, og den særpregete fasaden og interiøret ble regulert til bevaring i 1985 og fredet i 2008. Noen selskapsglade venner, som en slags antitese til å la dagens stadig endrede skulpturelle tilstand på gatehjørnet, foreslo å åpne et utested for skeive i lokalene. Trappa ville gjort seg som et fabelaktig sted å gjøre sin entre for Løkkas dronninger, mener de. Fra vinduene i andreetasje kunne man skue ut etter kjekke menn og lekre damer som kunne sprade forbi.

Fins det et tredje alternativ, en slags syntese av disse to veiene framover? Kan det likevel være virksomhet i Hallén-gården sjøl om enkelte konsertarrangører bruker det som oppslagstavle? Herved bringes dette spørsmålet videre: Kan vi skape en ny slags Grünerløkkas dialektikk?

Mer info om gårdens rettslige status finner du i denne artikkelen fra magasinet Kunst.

Det fins også en Facebook-side dedikert til Hallén-gården.

Bildet av Hallén-gården er tatt av Lillian Hallén.

Poesiens pust

Omfavnet av luft er jeg ei bru til himmelen,
Hersker over hjertets univers
Når jeg puster poesi.

Jeg kan skjenke deg den stille kysten
Der det nynnende havet løfter det drømmende
Tidevannet til det lengtende landet.

Hør: Jeg kan gjøre alt.
Jeg har ømhetens og kjærlighetens røtter, og
Fra skyer og lyn kan jeg lage ei dyne
Til å bre over deg når du sover.

Elskede, jeg kan lage et ord så bemerkelsesverdig
At det kan endre hele verdens lover,
Feire seg selv,
Stoppe solas bevegelse mot den kalde natta.

Etter Anna Akhmatova (1915)