Kjære Telemakhos
Trojanerkrigen er over nå; Jeg husker ikke hvem som vant.
Antakelig grekerne, for bare dem ville ha latt
så mange døde bli igjen så langt hjemmefra.
Likevel har hjemreisa vist seg å være for lang.
Mens vi kasta bort tida der virker det som om
gamle Poseidon tøyde og utvida rommet.
Jeg veit ikke hvor jeg er eller hva dette stedet
kan være. Det framstår som en skitten øy
med busker, bygninger og store, gryntende griser.
En hage kvalt av ugress; en eller annen dronning.[1]
Gress og svære steiner ... Telemakhos, min sønn!
For en omreisende ser alle øyer
like ut. Og sinnet
snubler, teller bølger; øyne, såre av havets horisonter,
renner; og vannets kjøtt fyller øra.
Jeg kan ikke huske hvordan krigen endte;
ikke engang hvor gammel du er -- jeg kan ikke huske det.
Bli voksen nå, Telemakhos, voks deg sterk.
Bare gudene vet om vi vil se hverandre
igjen. Det er lenge siden du ikke lenger var den babyen
som jeg avskar de plogende oksene fra.[2]
Hadde det ikke vært for Palamedes' knep
ville vi to fortsatt ha bodd i samme husholdning.[3]
Men kanskje han hadde rett; På avstand fra meg
er du ganske trygg fra all Ødipal lidenskap,
og drømmene dine, min Telemakhos, kan ikke klandres.
(2) Odyssevs hadde sverget til Menelaos, kongen av Sparta, å forsvare hans ekteskap til Helena som motytelse for at Menelaos' far, Tyndareos, hadde støtta Odyssevs i hans frieri til Penelope. Da Helena ble bortført av trojanerne tilkalte Menelaos Odyssevs. For å unngå innkallingen forsøkte Odyssevs å spille gal: Han spente et esel og en okse foran plogen og sådde markene med salt. Palamedes, som sto i Menelaos' bror Agamemnons tjeneste, ville motbevise at Odyssevs var gal. Han plasserte Telemakhos foran plogen, og da Odyssevs vred plogen unna for ikke å treffe sønnen sin avslørte han samtidig at han hadde simulert.
Trojanerkrigen er over nå; Jeg husker ikke hvem som vant.
Antakelig grekerne, for bare dem ville ha latt
så mange døde bli igjen så langt hjemmefra.
Likevel har hjemreisa vist seg å være for lang.
Mens vi kasta bort tida der virker det som om
gamle Poseidon tøyde og utvida rommet.
Jeg veit ikke hvor jeg er eller hva dette stedet
kan være. Det framstår som en skitten øy
med busker, bygninger og store, gryntende griser.
En hage kvalt av ugress; en eller annen dronning.[1]
Gress og svære steiner ... Telemakhos, min sønn!
For en omreisende ser alle øyer
like ut. Og sinnet
snubler, teller bølger; øyne, såre av havets horisonter,
renner; og vannets kjøtt fyller øra.
Jeg kan ikke huske hvordan krigen endte;
ikke engang hvor gammel du er -- jeg kan ikke huske det.
Bli voksen nå, Telemakhos, voks deg sterk.
Bare gudene vet om vi vil se hverandre
igjen. Det er lenge siden du ikke lenger var den babyen
som jeg avskar de plogende oksene fra.[2]
Hadde det ikke vært for Palamedes' knep
ville vi to fortsatt ha bodd i samme husholdning.[3]
Men kanskje han hadde rett; På avstand fra meg
er du ganske trygg fra all Ødipal lidenskap,
og drømmene dine, min Telemakhos, kan ikke klandres.
Joseph Brodsky (1940 - 1996)
"Odysseus to Telemachus"
Noter:
(1) Ifølge Odysseen måtte Odyssevs da Trojanerkrigen var slutt overvintre i mange år på øya til dronninga Kalypso før Poseidon, havets gud, tillot ham å reise videre hjemover til kona Penelope og sønnen Telemakhos.(2) Odyssevs hadde sverget til Menelaos, kongen av Sparta, å forsvare hans ekteskap til Helena som motytelse for at Menelaos' far, Tyndareos, hadde støtta Odyssevs i hans frieri til Penelope. Da Helena ble bortført av trojanerne tilkalte Menelaos Odyssevs. For å unngå innkallingen forsøkte Odyssevs å spille gal: Han spente et esel og en okse foran plogen og sådde markene med salt. Palamedes, som sto i Menelaos' bror Agamemnons tjeneste, ville motbevise at Odyssevs var gal. Han plasserte Telemakhos foran plogen, og da Odyssevs vred plogen unna for ikke å treffe sønnen sin avslørte han samtidig at han hadde simulert.
(3) Odyssevs tilgav aldri Palamedes at han trakk ham med i krigen. Da Palamedes rådet grekerne til å dra hjem, beskyldte Odyssevs ham for å være en forræder, og bragte falske beviser og et falskt vitne mot ham. Palamedes ble stenet til døde.
Wikipedia
