Vi bodde på middelalderkysten,
sør for krigskongedømmer,
i vindenes eldgamle tidsalder,
da de skjøv alle ting foran seg.
Munker fra nord kom
nedstrøms, flytende, det var
det året ingen spiste fisk fra elvene.
Det fantes ingen skogsbok,
ingen sjøbok, men det var på disse
stedene folk døde.
Håndskrift skjedde på bølger,
på blader, skrift av røyk,
et skilt på brua ved Mahaweli-elva.
Vi godtok etterhvert dette nye språket.
Fra Michael Ondaatje, Handwriting (2000), Knopf
