Han ønsker kjæresten var død

Hvis bare du var død, frossen,
Og lysene bleknet i vest.
Du ville komme hit og bøye hodet,
Og jeg ville legge hodet mitt på brystet ditt.
Og du ville mumle milde ord,
Gi meg tilgivelse, ettersom du ville være død:
Du ville ikke reise deg og løpe av gårde,
Selv om du har ville fuglers vilje.
Men vit at håret ditt var bundet og tvunnet
Rundt stjernene og månen og sola:
Å, kjære, kunne det være slik at du lå
Begravet under syrebladene
Mens lysene bleknet på rekke og rad.

(William Butler Yeats, 1865-1939, "He Wishes His Beloved Were Dead," _The Wind Among the Reeds_, 1899)