Poesiens pust

Omfavnet av luft er jeg ei bru til himmelen,
Hersker over hjertets univers
Når jeg puster poesi.

Jeg kan skjenke deg den stille kysten
Der det nynnende havet løfter det drømmende
Tidevannet til det lengtende landet.

Hør: Jeg kan gjøre alt.
Jeg har ømhetens og kjærlighetens røtter, og
Fra skyer og lyn kan jeg lage ei dyne
Til å bre over deg når du sover.

Elskede, jeg kan lage et ord så bemerkelsesverdig
At det kan endre hele verdens lover,
Feire seg selv,
Stoppe solas bevegelse mot den kalde natta.

Etter Anna Akhmatova (1915)