Sammenkrøpet i en gang der jeg kom til å spasere
Dit jeg visste jeg alltid kom til å finne
Den som våket over meg på det flisbelagte gulvet med hatten ved siden av seg,
Fingrene energisk spillende, hans to øyne skottende på meg
Med et uanklagende blikk jeg ikke ville unngå,
Eller ikke ennå, siden vi begge var ute etter å se
Selv.
Ettersom musikken kvitret og danset
Ville jeg plukke opp og slippe en varm mynt
Holdt klar, men nå var blikket mitt senket
For kjøpslo vi ikke om gjenkjennelse?
Tillatt å passere ville jeg legge mynten tilbake i lomma og nikke,
Og han ville nikke tilbake med øynene festet på meg.
(Fra Seamus Heaney's "District and Circle")
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar