tirsdag 28. august 2007

Jeg er

Jeg er han som bekjenner seg like forfengelig
som den forfengelige tilskueren som i speilet
av glass og stillhet følger sin brors
refleksjon eller kropp (det blir det samme).
Jeg er, mine stille venner, den som vet
det ikke er noen annen nåde eller hevn
enn det rene intet. En gud har gitt
denne pussige løsningen på alle menneskers hat.
På tross av mine mange forundrede vandringer
er jeg den som aldri nøstet opp
tidens labyrint, i entall, flertall,
fryktelig, merkelig, ens egen og alles.
Jeg er ingen. Jeg løftet ikke et sverd
i kamp. Jeg er ekko, tomhet, ingenting.

(Gjendiktning av Jorge Luis Borges' "Soy".)

Soy el que sabe que no es menos vano
que el vano observador que en el
espejo
de silencio y cristal sigue el reflejo
o el cuerpo (da lo mismo)
del hermano.

Soy, tácitos amigos, el que sabe
que no hay otra venganza que el
olvido
ni otro perdón. Un dios ha concedido
al odio humano esta curiosa
llave.

Soy el que pese a tan ilustres modos
de errar, no ha descifrado el
laberinto
singular y plural, arduo y distinto,

del tiempo, que es de uno y es de todos.
Soy el que es nadie, el que
no fue una espada
en la guerra. Soy eco, olvido, nada.

Ingen kommentarer: